loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
VARIERENDE: – Kvaliteten på lærlingene kan variere veldig, blant annet ut ifra hvilke bedrifter de kommer fra, sier Sjur Hansen. (Foto: Synnøve Prytz Berset)

33 prosent stryk på svenneprøven

/ 2021-03-22 09:54:19

Altfor mange av kandidatene stryker på svenneprøven i malerfaget i Oslo og Viken. Mangelfull opplæring fra bedriftenes side er noe av forklaringen, mener Sjur Hansen.

Hansen leder prøvenemnda for overflateteknikk i Viken og Oslo, hvor strykprosenten på svenneprøver lå på 33 prosent i 2020. På bakgrunn av dette har de hatt noen diskusjoner med Viken fylkeskommune, blant annet om hvorvidt nemnda er for strenge i vurderingen.

– Noe vi mener vi absolutt ikke er. Noen kriterier må vi holde oss til, slår Hansen fast.

Mangelfull opplæring

En av grunnene til den høye strykprosenten mener Hansen er at kvaliteten på opplæringen av lærlinger i mange bedrifter er altfor dårlig.

– Mange bedrifter er flinke. Men det er noen som er for dårlige til å ta seg av opplæringen av lærlinger. Opplæringskontoret følger jo opp, men det hjelper ikke om bedriftene som har lærlingene ikke tar seg av dem på en ordentlig måte, sier han.

Har «alibi-lærlinger»

Oslo-modellen, som ble innført for noen år siden, krever minimum 10 prosent lærlinger på kontraktene på områder med behov for lærlinger ved utførelse av oppdrag for Oslo kommune.

– Det har resultert i at enkelte bedrifter som jobber mye for kommunen har tilpasset seg disse reglene ved å ha «alibi-lærlinger» for å oppfylle kravene, uten at de følges opp, sier han og forklarer:

Noen skriver for eksempel lærekontrakt med en voksen, eller har lærlinger bare for å eksempelvis ha ryddehjelp.

– Vi har tatt over to lærlinger fra andre bedrifter, hvor de ikke har fått opplæring. Han siste har vært i lære i et og et halvt år og kun ryddet og støvsugd på større byggeplasser, sier han oppgitt.

Bør tilrettelegges

Prøvenemnda opplever også ofte at lærlinger som stryker og går opp til annen gangs prøve, stryker igjen.

– Vi har ofte samme prøvenemnd andre gang for at vi skal se en progresjon. Men enkelte har ikke øvd på det de ikke fikk til forrige gang og sier at det ikke har blitt tid til det, sier Hansen, og legger til:

– Vi skal ikke bare legge skylden på arbeidsgiver, lærlingene må ta tak selv også. Men, det skal tilrettelegges.

Handler om å fremme faget

I Hansens egen bedrift starter de opplæringstiden med et møte med den blivende lærlingen og opplæringskontoret, samt ser på hvem i bedriften som har kapasitet til å ta seg av lærlingen.

– Lærlingen blir med mentoren i 3–5 måneder for å få med det grunnleggende i faget før han eller hun eventuelt blir med en annen, sier han.

Mentoren bruker punktene i læreplanen som veiledning i opplæringen. Lærlingen oppfordres også til å ta nødvendige kurs underveis og får mulighet til å trene på ferdighetene.

– Det koster å ha lærling. Du må legge litt av sjela di og være litt stolt av det, tenker jeg. Det handler om å fremme faget vårt. Vi mangler fagarbeidere i Norge, vi har altfor mye utenlands arbeidskraft, sier Hansen, og legger til at det gjelder alle håndverksfagene, ikke bare malerfaget.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse