loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
BYØKOLOGISK: På Svartlamoen i Trondheim har man bygget et byøkologisk prosjekt bestående av fem selvbygde rekkehus. (Foto: Ole Kristian Losvik, Bygg og Bevar)

Unikt rekkehus på Svartlamoen

/ 2021-09-02 08:00:00

På Svartlamoen i Trondheim har beboerne i fem rekkehus fått velge utforming og materialbruk selv. – Det viser at det går an å gjøre ting på andre måter, vi trenger eksempler på det.

– De som bor her har bygd boligene selv. De har brukt masse gjenbruksmaterialer til den totale sum av 3 mill., for hele rekka, forteller Kathrine E. Standal, daglig leder i Boligstiftelsen Svartlamoen, et byøkologisk prosjekt i Trondheim.

Prosjektet består av fem selvbygde rekkehus.

– Svartlamoen Boligstiftelse står som byggherre og eier av husene, men vi har ikke lagt oss opp i utformingen av byggene, det har de fått velge selv.

Arkitektstudenter

Det startet med et initiativ fra to arkitektstudenter. De så at reguleringsplanen hadde lagt opp til at dette var en eksperimentell tomt.

– Så gjorde de dette som sin diplomatoppgave og har i ettertid startet opp Nøysom Arkitekter.

En viktig del av prosjektet var å finne beboere som ønsket å bygge sitt eget hus, som de ikke skulle eie.

– Vi fikk 20 søknader. De som ble valgt ut brukte to år, og all fritid på å bygge. De har ikke bare bygd hus, men et nabolag og fellesskap, forklarer Standal, og legger til:

– Det er veldig mye egeninnsats. Men de har fått skapt et hjem som representerer dem og valgt de løsningene som de selv ville ha.

Dispensasjoner

Gjenbruk av materialer er i utgangspunktet strengt regulert. Men ettersom prosjektet er regulert som et byøkologisk forsøksområdet kan de får dispensasjoner fra nesten alt, påpeker Standal.

Det er jo ganske strengt regulert i utgangspunktet.

Når det er regulert som et byøkologisk forsøksområdet kan vi få dispensasjoner fra nesten alt.

– Ikke brannteknisk og konstruksjon, men nesten alt annet så lenge vi kan argumentere for valgene.

Overføringsverdi

– Er det noe som har overføringsverdi til byggenæringen for øvrig ved dette prosjektet?

– Ja. Veldig mye av det som bygges er ferdigentrepriser. Jeg skulle ønske utbyggerne tenkte litt mer nytt og kreativt. Hvordan mye kan gjøres ferdig, men la en del stå igjen uferdig. De fleste får til å legge gulv, panel på veggene, sette inn en kjøkkeninnredning. Da hadde man kunnet fått mer gjenbruk, poengterer Standal.

Om man kjøper et «skall» kan man for eksempel kjøpe kjøkken og annet på Finn.

– Da slipper vi å få en slik generisk boligutvikling som vi tross alt har. Den skapergleden, og lage noe som er ens eget, er veldig viktig. Det handler også om en eierskapsfølelse og tilhørighet og opplevelse av å ha et hjem og ikke bare en bolig, sier hun, og påpeker at mange sier at Svartlamoen ikke er for alle.

– Men vi trenger ulike former for boligtilbud og områder. Vi er mangfoldige mennesker. Det viser at det går an å gjøre ting på andre måter, vi trenger eksempler på det. Vi trenger avvikene for å få nye ideer.

Har brukt linoljemaling

Iacob Sømme er en av dem som har bygd selv. Han jobber til daglig med bygningsvern i firmaet Gjenbygg og har funnet en stor del av materialene via Finn.no

– Alt her er fra en gård med paneler fra 11895. Skifertak, paneler, gulv, etasjeskiller, sier han og peker på veggene:

– Her har jeg malt alt med linoljemaling. Den er fin. I tillegg har jeg brukt dekkstrie fra Felleskjøpet med papp bak. Pappet var fra loftet på samme gård, sier Sømme, som stortrives i sin nye bolig.

– Det er trivelig atmosfære, og godt inneklima.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse